Ja, jeg tror det. For meg. Spør du ekspertene får du sikkert et annet svar, men for meg, akkurat nå.
Ja, dette er helt riktig for meg. Det gir meg det jeg trenger. Det kropp, hode og egen mentale psyke faktisk trenger. Hjelpes det hørtes alvorlig sagt ut. Men, det er ordene jeg velger å bruke i denne sammenhengen.
Hvor ofte lytter vi egentlig til egen kropp og hode? Ofte lager man en plan, også går man for det så godt man klarer, uten å kjenne etter, uten å tenke. We just do it. Noen ganger går det bra og andre ganger faller det sammen for det er ikke bærekraftig ut fra hva man faktisk klarer eller har kapasitet til i lengden. Også kommer skyldfølelsen eller skuffelsen over at man ikke klarte det denne gangen heller… Det er derfor jeg mener at man må faktisk kjenne etter, tørre å lytte inn, tørre ta valg som kanskje ikke er “riktig” i følge ekspertene og hvordan man burde osv… Dette gjelder i alle livets aspekter, være seg jobb, trening, forhold, oppdagelse av barn, livsstil osv… Men akkurat i denne sammenhengen for meg i dette innlegget gjelder det trening.
At trening, aktivitet, bevegelse osv er viktig for oss er en sannhet alle kan være enig om. Uten videre diskusjon. Men der stopper nok enigheten i diskusjonen også. Spør du 10 forskjellige fagpersoner om hva som er “viktigst” får du 10 forskjellige svar. Enkelte ting vil det være mer eninghet om og andre not so much. Men hva som er optimalt for mennesket vil det aldri bli enighet om. Her kommer erfaring, utdannelse, fordypning, alder, osv osv osv inn… Jeg som er utdannet innen yoga, men spesialisert meg innen den rolige delen, som yinyoga, restorativ og medisinsk yoga, vet at det hektiske livet vi lever i dag krever sin motpol. Det er faktisk blitt en hjertesak for meg og det gjenspeiles i måten jeg underviser på. Hvordan den motpolen ser ut i praksis for den enkelte er jo opp til en selv å finne ut av, hva enn det er som roer oss ned. Om det er å ta frem strikketøyet, lese en bok, praktisere yinyoga, spille, legge kabal eller vaske hus, kan ingen si at det ikke er riktig for deg. Vi alle må kjenne etter på hva som roer ned oss selv, bare tankene flyte og slippe kjøret man konstant lever i. Igjen, dette innlegget handler egentlig om trening, å jeg kommer til det.. Men temaet er så vidt og stort og gjelder i alle aspekter i livet at jeg bare brancher ut i alle retninger underveis her kjenner jeg.
La meg prøve å hente meg inn igjen. Når det kommer til trening har jeg aldri hatt noen mål om å bli best i noe, eks løpe maraton, bli styrke løfter, proff i en idrett, ol… Jeg har alltid trent for meg og det som er gøy nå, så det havner fokuset på. Jeg kan si at jeg vil bli i bedre form kondisjonsmessig, eller sterk nok til hverdagens behov og sånt, men det er veldig generelle mål eller ønsker som ikke nødvendigvis gir noen klar retning for hva man bør trene. Så igjen kommer det inn på hva er gøy, hva trenger jeg nå, hva har jeg lyst til, vil jeg få til noe?
For noen år siden fikk jeg en ide om at jeg ville klare å utføre en spagat.
Det er aldri noe som har vært tilgjengelig for meg, men jeg har alltid syntes at det ser så kult ut. Bare skli rett ned i en spagat uten problem, et partytriks om du vil, det var noe jeg ville klare. Da ble det et veldig konkret mål, jeg begynte å søke etter kunnskapen for å få til dette. Jeg gikk all in! Det var kjempe gøy. Jobben startet og jeg var målrettet. Å i tilfelle du lurte; ja spagaten kom! Ganske rask også, på bare to uker klarte jeg å komme ned første gangen.
Nei det var ikke pent og jeg holdt den kun i 2 sekunder, men jeg fikk det til. Hjelpes så stolt jeg var! Det var gøy å klare et mål jeg hadde satt meg, enn så lite. Mestringsfølelse. Akkurat det samme skjedde når jeg en dag fant ut at jeg skulle prøve å stå på hendene og stå på hodet. Alt dette var ting som krevde en dedikasjon og innsats for å oppnås. Konkret plan til et konkret mål. Det var gøy!
Okey, da har jeg gjort det igjen, skrevet meg bort i ei eller anna grein…
(Hm… Kjente plutselig at jeg er egentlig sulten, og skulle vel ha starta med middagen)
Det beste av tre verdner for meg, akkurat nå! Det er temaet.
Jeg som så mange andre hadde vel en tanke om hvordan det nye året skulle starte, hva man ville få til, planer om ditt og datt. Problemet rundt årsskiftet var at jeg var ikke helt klar for å gå inn i det nye året helt enda pga ting jeg fremdeles bærer på fra i fjord, ting jeg ikke vil ha med videre. Jeg bestemte meg for at jeg følger det kinesiske året i astrologi og da starter det nye året 17. februar.
Helt innafor, jeg trengte tiden.
Mye er sortert, å mye har jeg sluppet, men det er litt igjen enda, som jeg jobber aktivt med. Det blir lettere, og hverdagen blir enklere å leve i, steg for steg. Så med dette i bakhodet har jeg også lagt treningen etter denne formelen om vi kan kalle det for noe. Hva jeg trenger for å støtte mitt nervesystem.
Jeg trenger ro til å sortere og jobbe innover;
Yoga og YinYoga
Jeg trenger å få utløp for galskapen som herjer i kropp og sinn;
Spinning
Jeg trenger å jobbe med den fysiske styrken, men på en måte jeg synes er gøy nå;
Pilates Reformer
For egen bærekraftighet (er det er ord?) må dette også tilpasses hva jeg faktisk har fysisk og mental kapasitet til. Jeg tror jeg har knekt koden, foreløpig i alle fall. Å det ser ikke ut som jeg trodde det skulle gjøre i slutten av desember.
Men det ser helt perfekt ut for meg akkurat nå.
Dette prioriterer jeg foran andre ting jeg både må gjøre og har lyst til,
men timeplanen må bare tilpasses for dette er noe jeg må gjøre for meg.
