Det er nå 1 mnd til bursdagen min! De siste årene har jeg valgt å kjøre tema på bursdagen min. Må ta igjen for alle de tapte barne bursdagene som juli barn vettu. Å ha bursdag i juli som barn var veldig kjedelig, enten var vi bortreist, eller så var vennene mine bortreist. Sånn var det bare.
Men nå feirer jeg stort hvert år! Tålte ikke å bikke 40 vettu, haha! Tror det er fjerde året jeg kjører PINK tema nå… Det bygges på med dekorasjoner for hvert år så det begynner virkelig å komme seg + alt som er engangs, som ballonger og div plast/papir dekorasjoner, osv… Jeg har bestilt en del nytt på nett også har jeg endel liggende på boden fra forrige årene. I løpet av denne uka må jeg ta frem alt og skaffe meg en oversikt. Jeg TROR jeg har det jeg trenger til sommerens happening, men greit å dobbelsjekke, sånn at jeg får bestilt inn/handlet det som event mangler. Jeg har en liten visjon om hvordan det skal se ut i år, så jeg er veldig spent på om vi klarer å gjenspeile det når det kommer til stykket. Krysser fingrene!
Her er en liten peak fra verandaen på fjorårets pynting:
Beste kompisen min Alex kommer reisene fra Bod noen dager før og hjelper med å stelle istand hele greia. Dette er ikke gjort på en dag for å si det sånn. Nå som det bare er en mnd igjen kjenner jeg at nå begynner jeg virkelig å glede meg altså!!!!
For et par dager siden hadde jeg 3. kiropraktor time. Litt morro når han spurte på første timen; Hvor lenge har det vært sånn her? Problemet er at det er ikke så enkelt å svare på det, for når man lever med smerter hele tiden, så er det ikke like enkelt å registrere, i mangel på bedre ord når det kommer nye ting eller at det øker i smertefrekvensen over normalt. Man er så vant til å ha vondt at man tenker ikke over det, det bare er der konstant i større og mindre grad. – Så jeg svaret som sant var at jeg er ikke helt sikker, men at det er nok noen uker.
Etter en grundig undersøkelse, kunne han fortelle at all støtte muskulatur i høyre bein sto i spenn. Her var det noe som ikke gjør jobben sin og de andre må kompensere. Sånt blir det smerter og ubalanse av. Det ironiske er jo at jeg har vært både til fastlegen og fysio denne runden med disse “nye” smertene og de hadde hver sine teorier.
Både jeg og kiropraktoren er enige om at det fysio og fastlege sier faktisk ikke stemmer. Jeg har ikke blitt bedre etter behandling og medisiner.
Fra første til andre time var det lite endring, eller egentlig ingen om jeg ska være helt ærlig. Men det var ikke så rart, kroppen var i full krig med seg selv, if u know, u know. Undersøkelsene og behandlingen fortsatte på time 2 og jommen sa jeg smør. Det var en smertefull behandling, men meget effektiv. Han hadde nå klart å få kroppen til å slippe opp litt. Ca 30 min etter timen kjente jeg at jeg ble lettere i kroppen, fremdeles like vondt, men det ble lettere. Litt vanskelig å forklare, men følelsen i kroppen var ikke til å ta feil av. En drøy time etter det begynte smertene å slippe… Å hjelpes meg altså, jeg følte meg plutselig levende igjen.
Nå har det gått en og en halv uke til og jeg har gjennomført 3 behandlinger. Dette går bare en vei nå, heldigvis. Det er ikke før smertene begynner å slippe at man innser hvor mye det har dominert hverdagen og hvor lenge det faktisk har pågått. Anyway, føler meg så mye bedre og ikke minst energisk!! Har ny time neste uke, å da regner jeg med at jeg er ferdig med denne runden, det kjennes i allefall sånn ut!
I dag er det fotballskjorte fredag i støtte til barnekreftsaken, har du på fotballskjorte i dag? <3
Takk for at du var innom her i dag og god helg til deg fra meg!
Han som arrangerer den er så utrolig kreativ, it´s all in the details skal du vite! Det er rett å slett en fryd å gå rundt i huset der og bare se. Og det er så mye som foregår at man klarer egentlig ikke ta inn alt med det samme, så utover kvelden ser jeg stadig nye detaljer. Utrolig gøy når folk bare går all inn og kjører på!
Inne på Highlights på Snap finner du video fra pyntingen, det er verd en titt skal sies!
Når det kommer til selve sangkonkurransen var det mye rart som var på den scenen, som alltid… Men skal innrømme at det er ikke alle år som er like morro, men norge kom på en 14. plass da og det er jo helt innafor. Jeg leste en plass at norge måtte roe ned scene showet sitt før finalen, I can see why, hehe.
Har du hørt Norges bidrag?
Han heter Jonas Love og låten heter; Ya Ya Ya! Ligger blandt annet på Spotify:)
Denne helga skal vi på Eurovision party på lørdag. Å det er gjennomført til fingertuppene! Det er uten tvil, definitivt vårens store happening. Tror alle som er med på dette år etter år gleder seg like mye hvert år.
Jeg digger å være med på tema fester. Å jo bedre gjennomført det er, dess større stas!
Jeg bruker også å ha tema på min bursdag som er i juli. Temaet mitt er “pink party” og det pyntes og planlegges stort. Jeg er godt i gang med innkjøp og planleggingen. Det er sommerens store happening!
Neglene fikk jeg fiksa før jobb i dag, kjolene og tynn strømpebuksene ble kjøpt inn tidligere i uken, så nå er jeg klar for både det ene og det andre! Nå skal denne helgen bare komme, I´m ready <3
Vil du få med deg helgens galskap kan du legge meg til på snap: Jeg heter gunnipi der også
Jeg blir altså så lite imponert over hvor fort tiden går. Føler aldri det strekker til… Men jeg er vel ikke den enste som opplever det. Føler mange ganger at det et den store snakkisen, nemlig alt man ikke rekker!
Anyway, 17. mai er rett rundt hjørnet. Er bundanen klar?
Vi har ikke barn i skolealder lengre, så vår 17. mai har sett ganske annerledes ut siste årene. I år faller det jo på en søndag og Eurovision er dagen før, så uten å gruble noe særlig mer over det kan jeg si at det med sikkerhet kommer til å bli en meget rolig dag for oss. Vi snakker se tog, slappe av, grille og ta livet med knusende ro.
Håper jo selvfølgelig på finvær som alle andre i dette langstrakte landet, men uansett om det ikke skulle skje har vi ordnet klar verandaen med paviljong, utematte og sittegruppe så dette blir tipp topp, tommel opp anyway! Gleder meg!
For å ta opp tråden fra forrige innlegg, kan jeg jo si så mye som at en plan kan være en plan, men det hjelper jo ikke om man ikke slår på gjennomføringa… Var jo så fornøyd med at jeg hadde “henta meg inn” igjen.. Vel… Nå er det onsdag og jeg har ikke fått trent enda. Dog har jeg vært sosial med venner mandag og tirsdag, med både god mat og drikke pluss kjærestekveld med gubben med godteri og enda mer mat. Man går IKKE ned i vekt av å holde på sånn, haha. Vår er en dårlig tid å skal ta seg sammen altså… Eller, det er faktisk aldri en god tid for det når jeg tenker etter. Maraton, ikke sprint!!! Maaaaraton… U know?
Men uansett, plan får være plan noen ganger også må man bare hoppe på båten igjen når den kommer, all I know is at jeg har virkelig hatt det fint de siste dagene, så ingen dårlig samvittighet å spore der. Det er jeg alt for gammel til. Livet må leves!
Altså, skjønn meg rett. Jeg MÅ ikke. Men jeg ønsker å gå ned noen kilo, komme meg i form igjen, you know? Livet er lettere når kroppen er sterkere og vekta litt mindre. It is what it is!
Det er skummelt å *si det høyt* om du skjønner. For det er så himla vanskelig, i alle fall for meg. Jeg vet teorien, mindre kal, mer bevegelse. Regnestykket må gå opp, men så har man mange andre faktorer som også spiller inn… Å da særlig overgangsalder i mitt tilfelle. Noe som startet tidlig for meg, jeg var 35 år. De første parr årene gikk det relativt greit, men så startet helvetet i mangel på bedre ord. Kroppen har derfor vært i stress og ja, hva enn i flere år.
Ekstremt dårlig søvn, svette i alle døgnet timer, osv osv… sinnsyke humør endringer.. Lista over plager er så lang at jeg orker ikke tenke på det engang. Det der er definitivt den tyngste tiden i livet så langt. Altså, dette unner jeg ikke min værste fiende. Jeg startet på hormoner når jeg var 41 år. Det hjalp på galskapen, men ikke vekta. Klarte å gå ned noe det påfølgende året, men det var en kortvarig glede. Kroppen vil jo alltid prøve å komme seg opp til høyeste vekt igjen, den vil jo spare fett til vinteren. Dessverre har ikke biologien kommet etter og skjønt at vi ikke er jegere og sankere lengre. Uansett, så må regnestykket også gå opp og stress ned.
Jeg har “holdt på” i et par uker nå, uten store resultater å vise enda… Hva kan man forvente liksom?
Jeg er av den utolmodige typen som nesten tror at jeg skal se det i speilet etter ei hard treningsøkt eller spist sunt i 2 dager, haha. Helt håpløst vettu. Men men, da vet jeg hva jeg har å jobbe med. Dette er en maraton, ikke en sprint. Så enkelt er det faktisk. Også skjønne at om man koser seg litt en dag, så må det stoppe der, ikke ødelegge resten av uka eller dagen. Be smarter than that!!
Jeg hadde lagt en god treningsplan, ikke for mye for fort, men en fornuftig start jeg kan bygge videre på. Dessverre ble jeg syk to dager inn i planen min, å det gjorde ikke motivasjonen noen tjenester for å si det sånn. Ble en traurig start skal sies, på alle plan egentlig. Men har nå henta meg inn igjen og jeg kan starte opp å trene forsiktig igjen fra neste uke, gitt at neste dagene fortsetter som det har gjort siste dagene. Hurra!! Nå ser vi sola i enden av tunellen.
I dag er det lørdag og jeg har faktisk vært ganske “flink” i mangel på bedre ord hele uka. Så i dag har jeg bestemt meg for at når jeg kommer hjem fra jobb i kveld skal jeg faktisk kose meg med god mat og smågodt. Heiiii Lørdag!!!
Det har jeg dessverre ikke noe godt svar på. Sist jeg var her inne (eller neste sist, om jeg skal være helt ærlig) var det januar og spreng vinter. Vinteren er nå borte, våren er på full anmars og sommeren er i siktet der fremme! I LIKE it!! 🙂
Dette innlegget startet jeg opprinnelig på 1. mars. Hvor tanken da var: Endelig 1. mars og første vår måneden står foran oss. Jeg elsker våren og alt den bringer med seg, utenom at edderkoppene våkner igjen. Det hadde jeg fint klart meg uten, but hey… What can I do? Spray shit loads of bug spray, overalt!!!!
Lengre enn det kom jeg ikke. Ikke fordi jeg ikke var skrivelysten, men det var kanskje noen som snakket til meg eller hva som helst, så ble fanen lukket og det var ute av syne, ute av sinn! Veldig merkelig greie det der, noen ganger er det knall, men andre ganger… Not so much (LOL)
Den siste tiden eller hele vinteren om jeg skal være helt ærlig, har jeg hatt en merkelig trang til å trekke meg litt inn, litt tilbake, fyre i peisen, drikke te under pleddet osv… Være litt sånn i vinterdvale på en måte. Jeg har ikke følt det sånn før, så dette har vært en ny opplevelse. Mulig det har vært sånn før, men det har i alle fall ikke vært noe jeg har tenkt over før.
Jeg trente en del i januar og iveren var absolutt der, men det ble egentlig bare litt også dvala jeg meg inn igjen + at jeg ble syk! IGJEN. Vi har vel egentlig vært syke i heimen vår mer eller mindre konstant fra november til godt uti mars. Det ene overlappet det andre på en måte. Så nå tenker jeg at vi må ha tidenes immunforsvar etter alle rundene vi har vært igjennom her i huset. Jeg har troen, tror jeg… Men at this point, er det ingenting som overrasker meg lengre. Men, bank i bordet, ingen har vært syke siste mnd!!
Uansett, våren er endelig her og det kjennes godt både på kropp og sinn. Er utrolig hvor mye lettere alt plutselig kjennes når sola kommer frem? Vinterdvale hibernation følelsen er borte for lengst! Å godt er det skal jeg si deg. Wooohoooo!
Vi har de siste dagene vært så heldige å fått noen gode finværsdager. Det har vært så deilig å kjenne på at vårsola og litt varme i lufta har meldt sin ankomst. Grillen er åpnet for sesongen og sykkelen har fått seg en servise og er klar for tur. Så nå er det bare å håpe på godt vær, ingen sykdom og masse vår energi i tiden som kommer! <3
Ja, jeg tror det. For meg. Spør du ekspertene får du sikkert et annet svar, men for meg, akkurat nå. Ja, dette er helt riktig for meg. Det gir meg det jeg trenger. Det kropp, hode og egen mentale psyke faktisk trenger. Hjelpes det hørtes alvorlig sagt ut. Men, det er ordene jeg velger å bruke i denne sammenhengen.
Hvor ofte lytter vi egentlig til egen kropp og hode? Ofte lager man en plan, også går man for det så godt man klarer, uten å kjenne etter, uten å tenke. We just do it. Noen ganger går det bra og andre ganger faller det sammen for det er ikke bærekraftig ut fra hva man faktisk klarer eller har kapasitet til i lengden. Også kommer skyldfølelsen eller skuffelsen over at man ikke klarte det denne gangen heller… Det er derfor jeg mener at man må faktisk kjenne etter, tørre å lytte inn, tørre ta valg som kanskje ikke er “riktig” i følge ekspertene og hvordan man burde osv… Dette gjelder i alle livets aspekter, være seg jobb, trening, forhold, oppdagelse av barn, livsstil osv… Men akkurat i denne sammenhengen for meg i dette innlegget gjelder det trening.
At trening, aktivitet, bevegelse osv er viktig for oss er en sannhet alle kan være enig om. Uten videre diskusjon. Men der stopper nok enigheten i diskusjonen også. Spør du 10 forskjellige fagpersoner om hva som er “viktigst” får du 10 forskjellige svar. Enkelte ting vil det være mer eninghet om og andre not so much. Men hva som er optimalt for mennesket vil det aldri bli enighet om. Her kommer erfaring, utdannelse, fordypning, alder, osv osv osv inn… Jeg som er utdannet innen yoga, men spesialisert meg innen den rolige delen, som yinyoga, restorativ og medisinsk yoga, vet at det hektiske livet vi lever i dag krever sin motpol. Det er faktisk blitt en hjertesak for meg og det gjenspeiles i måten jeg underviser på. Hvordan den motpolen ser ut i praksis for den enkelte er jo opp til en selv å finne ut av, hva enn det er som roer oss ned. Om det er å ta frem strikketøyet, lese en bok, praktisere yinyoga, spille, legge kabal eller vaske hus, kan ingen si at det ikke er riktig for deg. Vi alle må kjenne etter på hva som roer ned oss selv, bare tankene flyte og slippe kjøret man konstant lever i. Igjen, dette innlegget handler egentlig om trening, å jeg kommer til det.. Men temaet er så vidt og stort og gjelder i alle aspekter i livet at jeg bare brancher ut i alle retninger underveis her kjenner jeg.
La meg prøve å hente meg inn igjen. Når det kommer til trening har jeg aldri hatt noen mål om å bli best i noe, eks løpe maraton, bli styrke løfter, proff i en idrett, ol… Jeg har alltid trent for meg og det som er gøy nå, så det havner fokuset på. Jeg kan si at jeg vil bli i bedre form kondisjonsmessig, eller sterk nok til hverdagens behov og sånt, men det er veldig generelle mål eller ønsker som ikke nødvendigvis gir noen klar retning for hva man bør trene. Så igjen kommer det inn på hva er gøy, hva trenger jeg nå, hva har jeg lyst til, vil jeg få til noe?
For noen år siden fikk jeg en ide om at jeg ville klare å utføre en spagat. Det er aldri noe som har vært tilgjengelig for meg, men jeg har alltid syntes at det ser så kult ut. Bare skli rett ned i en spagat uten problem, et partytriks om du vil, det var noe jeg ville klare. Da ble det et veldig konkret mål, jeg begynte å søke etter kunnskapen for å få til dette. Jeg gikk all in! Det var kjempe gøy. Jobben startet og jeg var målrettet. Å i tilfelle du lurte; ja spagaten kom! Ganske rask også, på bare to uker klarte jeg å komme ned første gangen.
Nei det var ikke pent og jeg holdt den kun i 2 sekunder, men jeg fikk det til. Hjelpes så stolt jeg var! Det var gøy å klare et mål jeg hadde satt meg, enn så lite. Mestringsfølelse. Akkurat det samme skjedde når jeg en dag fant ut at jeg skulle prøve å stå på hendene og stå på hodet. Alt dette var ting som krevde en dedikasjon og innsats for å oppnås. Konkret plan til et konkret mål. Det var gøy!
Okey, da har jeg gjort det igjen, skrevet meg bort i ei eller anna grein… (Hm… Kjente plutselig at jeg er egentlig sulten, og skulle vel ha starta med middagen)
Det beste av tre verdner for meg, akkurat nå! Det er temaet.
Jeg som så mange andre hadde vel en tanke om hvordan det nye året skulle starte, hva man ville få til, planer om ditt og datt. Problemet rundt årsskiftet var at jeg var ikke helt klar for å gå inn i det nye året helt enda pga ting jeg fremdeles bærer på fra i fjord, ting jeg ikke vil ha med videre. Jeg bestemte meg for at jeg følger det kinesiske året i astrologi og da starter det nye året 17. februar. Helt innafor, jeg trengte tiden.
Mye er sortert, å mye har jeg sluppet, men det er litt igjen enda, som jeg jobber aktivt med. Det blir lettere, og hverdagen blir enklere å leve i, steg for steg. Så med dette i bakhodet har jeg også lagt treningen etter denne formelen om vi kan kalle det for noe. Hva jeg trenger for å støtte mitt nervesystem.
Jeg trenger ro til å sortere og jobbe innover; Yoga og YinYoga
Jeg trenger å få utløp for galskapen som herjer i kropp og sinn; Spinning
Jeg trenger å jobbe med den fysiske styrken, men på en måte jeg synes er gøy nå; Pilates Reformer
For egen bærekraftighet (er det er ord?) må dette også tilpasses hva jeg faktisk har fysisk og mental kapasitet til. Jeg tror jeg har knekt koden, foreløpig i alle fall. Å det ser ikke ut som jeg trodde det skulle gjøre i slutten av desember. Men det ser helt perfekt ut for meg akkurat nå. Dette prioriterer jeg foran andre ting jeg både må gjøre og har lyst til, men timeplanen må bare tilpasses for dette er noe jeg må gjøre for meg.
Det er en setning som har vært med meg i mange år. Jeg begynte å si det når jeg jobbet som instruktør. Hjelpes meg for en fantastisk gøy jobb det var. Følte meg konstant treningshøy!
Derfor er jeg også litt sær når jeg er med på en spinningtime til andre, selv om det begynner å bli et par tre år siden jeg hadde spinning sist. Kall det yrkesskade, eller hva enn.
Anyway, jeg elsker spinning! Det er så digg når man bare peiser på så svetten siler og hjertet dundrer i brystet, OGSÅ er det skånsomt for mine «antiløpe» knær. What’s not to love tenker jeg?!
I går var jeg på min første spinningtime på meget lang tid. Vi snakker månedsvis! Kanskje over et år… Husker faktisk ikke sist. Å hvordan var det tenker du?
Holdt på å segne om av åndenød, men fy søren det var morro!!!! Gårdagens time var en 45 min intervall time og denne kommer jeg til å fortsette å dra på så langt det lar seg gjøre.
Her ser du løypeprofilen vi hadde og hvordan jeg lå i forholdt til den, men dette stemmer ikke pga at jeg ikke hadde på pulsbelte. Det ser jo ut som jeg har vært på søndagstur med oldemor liksom. Men det kan jeg love deg ikke var tilfellet.
Så note to self: Ta med pulsbelte neste gang.
Her ser du samme problemet. Jeg satte på polar klokka, men den klarer ikke å registrere riktig pulsmåling på håndleddet bra nok når det er sånne typer aktiviteter. Sånn er det alltid når jeg er på spinning eller andre cardio greier. Tror det må være fordi jeg blir så svett… Eller så er den bare ikke bra nok. For når jeg har jeg på pulsbeltet så blir resultatet noe helt annet.
Jævlig irriterende egentlig, men men, sånn er det bare og jeg får ikke gjort noe med det tydeligvis. Pulsbeltet må med fremover, for jeg vil jo se om jeg har klart å holde løypeprofilen. Og at formen blir bedre osv… Ja, litt nerd må man være.
Men selv om det var blytungt i går, som bare er seg hør og bør, så er det noe jeg vet og det er at kondisjon er ferskvare. Så den svinner hen raskere enn jeg vil innrømme, meeen… Den er også relativ rask å gjenvinne, om man klarer å stå litt i det. Å det klarer jeg fint!
Gleder meg allerede til neste gang, selv om jeg har veldig vondt i ræva nå. Det er også noe som må herdes på nytt.. Haha.
Altså, min ny uke og nye muligheter fikk seg et slap on the rist! For å si det mildt. Ingenting ble som planlagt. Ca 5 min etter jeg la ut innlegget i går, slår migrenen til. Kanskje ikke så rart med tanke på manglende søvn natt til mandag + at temperaturen økte med 18 grader. Skjønner meg rett, tar minus 2 fremfor minus 20 som har vært normen den siste tiden any time.
Men sannheten er at sånne store vær endringer + sterk vind gjør at jeg får smerter i kroppen og veldig ofte migrene. Jeg er rett å slett vær sensitiv.
For å si det enkelt, mandagens positivitet og treningslyst fikk seg en kjempe knekk. Så jeg bestemte meg bare for at f*ck det her, jeg tar en ekstra søndag. Nå kan jeg jo si at jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre unna hoved tyngden av husarbeidet på søndag. Så jeg kunne faktisk roe ned og pleie hode og kropp på mandag.
Det er noe jeg ikke alltid har vært særlig flink til. Eller who am I kidding? Jeg er ikke særlig flink på det enda, men liker å tro at jeg blir flinkere til å lytte til kroppen…
Jaja, mandag kom og mandag gikk. The end.
Men i dag, ny «mandag» og ukes start. Kjøøøør! Jeg har ikke sovet noe særlig godt i natt heller, men ingen migrene å spore, så da beiner vi på. Treningsklærne la jeg klar i går kveld, trenings baggen er pakket og klar. Nå er det bare å slurpe i meg siste rest av kaffen og epla mi, også hive meg av gårde!
Jeg har litt av hvert på planen i dag, å klokka venter ikke på noen.
