Jeg blir altså så lite imponert over hvor fort tiden går. Føler aldri det strekker til… Men jeg er vel ikke den enste som opplever det. Føler mange ganger at det et den store snakkisen, nemlig alt man ikke rekker!
Anyway, 17. mai er rett rundt hjørnet. Er bundanen klar?
Vi har ikke barn i skolealder lengre, så vår 17. mai har sett ganske annerledes ut siste årene. I år faller det jo på en søndag og Eurovision er dagen før, så uten å gruble noe særlig mer over det kan jeg si at det med sikkerhet kommer til å bli en meget rolig dag for oss. Vi snakker se tog, slappe av, grille og ta livet med knusende ro.
Håper jo selvfølgelig på finvær som alle andre i dette langstrakte landet, men uansett om det ikke skulle skje har vi ordnet klar verandaen med paviljong, utematte og sittegruppe så dette blir tipp topp, tommel opp anyway! Gleder meg!
For å ta opp tråden fra forrige innlegg, kan jeg jo si så mye som at en plan kan være en plan, men det hjelper jo ikke om man ikke slår på gjennomføringa… Var jo så fornøyd med at jeg hadde “henta meg inn” igjen.. Vel… Nå er det onsdag og jeg har ikke fått trent enda. Dog har jeg vært sosial med venner mandag og tirsdag, med både god mat og drikke pluss kjærestekveld med gubben med godteri og enda mer mat. Man går IKKE ned i vekt av å holde på sånn, haha. Vår er en dårlig tid å skal ta seg sammen altså… Eller, det er faktisk aldri en god tid for det når jeg tenker etter. Maraton, ikke sprint!!! Maaaaraton… U know?
Men uansett, plan får være plan noen ganger også må man bare hoppe på båten igjen når den kommer, all I know is at jeg har virkelig hatt det fint de siste dagene, så ingen dårlig samvittighet å spore der. Det er jeg alt for gammel til. Livet må leves!