Vil kroppen spille på lag nå?

For et par dager siden hadde jeg 3. kiropraktor time. Litt morro når han spurte på første timen; Hvor lenge har det vært sånn her? Problemet er at det er ikke så enkelt å svare på det, for når man lever med smerter hele tiden, så er det ikke like enkelt å registrere, i mangel på bedre ord når det kommer nye ting eller at det øker i smertefrekvensen over normalt. Man er så vant til å ha vondt at man tenker ikke over det, det bare er der konstant i større og mindre grad.
– Så jeg svaret som sant var at jeg er ikke helt sikker, men at det er nok noen uker.

Etter en grundig undersøkelse, kunne han fortelle at all støtte muskulatur i høyre bein sto i spenn. Her var det noe som ikke gjør jobben sin og de andre må kompensere. Sånt blir det smerter og ubalanse av. Det ironiske er jo at jeg har vært både til fastlegen og fysio denne runden med disse “nye” smertene og de hadde hver sine teorier.

Både jeg og kiropraktoren er enige om at det fysio og fastlege sier faktisk ikke stemmer. Jeg har ikke blitt bedre etter behandling og medisiner.

 

Fra første til andre time var det lite endring, eller egentlig ingen om jeg ska være helt ærlig. Men det var ikke så rart, kroppen var i full krig med seg selv, if u know, u know.
Undersøkelsene og behandlingen fortsatte på time 2 og jommen sa jeg smør. Det var en smertefull behandling, men meget effektiv. Han hadde nå klart å få kroppen til å slippe opp litt. Ca 30 min etter timen kjente jeg at jeg ble lettere i kroppen, fremdeles like vondt, men det ble lettere. Litt vanskelig å forklare, men følelsen i kroppen var ikke til å ta feil av. En drøy time etter det begynte smertene å slippe… Å hjelpes meg altså, jeg følte meg plutselig levende igjen.

 

 

Nå har det gått en og en halv uke til og jeg har gjennomført 3 behandlinger.
Dette går bare en vei nå, heldigvis. Det er ikke før smertene begynner å slippe at man innser hvor mye det har dominert hverdagen og hvor lenge det faktisk har pågått. Anyway, føler meg så mye bedre og ikke minst energisk!! Har ny time neste uke, å da regner jeg med at jeg er ferdig med denne runden, det kjennes i allefall sånn ut!

I dag er det fotballskjorte fredag i støtte til barnekreftsaken, har du på fotballskjorte i dag?  <3

 

Takk for at du var innom her i dag og god helg til deg fra meg!

Episk som alltid!

Eurovision festen var akkurat som ventet!

Han som arrangerer den er så utrolig kreativ, it´s all in the details skal du vite! Det er rett å slett en fryd å gå rundt i huset der og bare se. Og det er så mye som foregår at man klarer egentlig ikke ta inn alt med det samme, så utover kvelden ser jeg stadig nye detaljer. Utrolig gøy når folk bare går all inn og kjører på!

Inne på Highlights på Snap finner du video fra pyntingen, det er verd en titt skal sies!

Heter det samme der også; GUNNIPI

Når det kommer til selve sangkonkurransen var det mye rart som var på den scenen, som alltid… Men skal innrømme at det er ikke alle år som er like morro, men norge kom på en 14. plass da og det er jo helt innafor. Jeg leste en plass at norge måtte roe ned scene showet sitt før finalen, I can see why, hehe.

Har du hørt Norges bidrag?

Han heter Jonas Love og låten heter; Ya Ya Ya! Ligger blandt annet på Spotify:)

Endelig FREDDAN!

Siste arbeidsdag før 17. mai helga slår til!

Denne helga skal vi på Eurovision party på lørdag. Å det er gjennomført til fingertuppene! Det er uten tvil, definitivt vårens store happening. Tror alle som er med på dette år etter år gleder seg like mye hvert år.

Jeg digger å være med på tema fester. Å jo bedre gjennomført det er, dess større stas!

 

Jeg bruker også å ha tema på min bursdag som er i juli. Temaet mitt er “pink party” og det pyntes og planlegges stort. Jeg er godt i gang med innkjøp og planleggingen. Det er sommerens store happening!

 

Neglene fikk jeg fiksa før jobb i dag, kjolene og tynn strømpebuksene ble kjøpt inn tidligere i uken, så nå er jeg klar for både det ene og det andre! Nå skal denne helgen bare komme, I´m ready <3

Vil du få med deg helgens galskap kan du legge meg til på snap: Jeg heter gunnipi der også

 

Time flyes, and then some!

Jeg blir altså så lite imponert over hvor fort tiden går. Føler aldri det strekker til… Men jeg er vel ikke den enste som opplever det. Føler mange ganger at det et den store snakkisen, nemlig alt man ikke rekker!

 

Anyway, 17. mai er rett rundt hjørnet. Er bundanen klar?

Vi har ikke barn i skolealder lengre, så vår 17. mai har sett ganske annerledes ut siste årene. I år faller det jo på en søndag og Eurovision er dagen før, så uten å gruble noe særlig mer over det kan jeg si at det med sikkerhet kommer til å bli en meget rolig dag for oss. Vi snakker se tog, slappe av, grille og ta livet med knusende ro.

Håper jo selvfølgelig på finvær som alle andre i dette langstrakte landet, men uansett om det ikke skulle skje har vi ordnet klar verandaen med paviljong, utematte og sittegruppe så dette blir tipp topp, tommel opp anyway! Gleder meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For å ta opp tråden fra forrige innlegg, kan jeg jo si så mye som at en plan kan være en plan, men det hjelper jo ikke om man ikke slår på gjennomføringa… Var jo så fornøyd med at jeg hadde “henta meg inn” igjen.. Vel… Nå er det onsdag og jeg har ikke fått trent enda. Dog har jeg vært sosial med venner mandag og tirsdag, med både god mat og drikke pluss kjærestekveld med gubben med godteri og enda mer mat. Man går IKKE ned i vekt av å holde på sånn, haha. Vår er en dårlig tid å skal ta seg sammen altså… Eller, det er faktisk aldri en god tid for det når jeg tenker etter. Maraton, ikke sprint!!! Maaaaraton… U know?

Men uansett, plan får være plan noen ganger også må man bare hoppe på båten igjen når den kommer, all I know is at jeg har virkelig hatt det fint de siste dagene, så ingen dårlig samvittighet å spore der. Det er jeg alt for gammel til. Livet må leves!

“Må” ned i vekt.

Altså, skjønn meg rett. Jeg MÅ ikke. Men jeg ønsker å gå ned noen kilo, komme meg i form igjen, you know? Livet er lettere når kroppen er sterkere og vekta litt mindre. It is what it is!

 

Det er skummelt å *si det høyt* om du skjønner. For det er så himla vanskelig, i alle fall for meg. Jeg vet teorien, mindre kal, mer bevegelse. Regnestykket må gå opp, men så har man mange andre faktorer som også spiller inn… Å da særlig overgangsalder i mitt tilfelle. Noe som startet tidlig for meg, jeg var 35 år. De første parr årene gikk det relativt greit, men så startet helvetet i mangel på bedre ord. Kroppen har derfor vært i stress og ja, hva enn i flere år.

Ekstremt dårlig søvn, svette i alle døgnet timer, osv osv… sinnsyke humør endringer.. Lista over plager er så lang at jeg orker ikke tenke på det engang. Det der er definitivt den tyngste tiden i livet så langt. Altså, dette unner jeg ikke min værste fiende. Jeg startet på hormoner når jeg var 41 år. Det hjalp på galskapen, men ikke vekta. Klarte å gå ned noe det påfølgende året, men det var en kortvarig glede. Kroppen vil jo alltid prøve å komme seg opp til høyeste vekt igjen, den vil jo spare fett til vinteren. Dessverre har ikke biologien kommet etter og skjønt at vi ikke er jegere og sankere lengre. Uansett, så må regnestykket også gå opp og stress ned.

 

Jeg har “holdt på” i et par uker nå, uten store resultater å vise enda…
Hva kan man forvente liksom?

 

Jeg er av den utolmodige typen som nesten tror at jeg skal se det i speilet etter ei hard treningsøkt eller spist sunt i 2 dager, haha. Helt håpløst vettu. Men men, da vet jeg hva jeg har å jobbe med. Dette er en maraton, ikke en sprint. Så enkelt er det faktisk. Også skjønne at om man koser seg litt en dag, så må det stoppe der, ikke ødelegge resten av uka eller dagen. Be smarter than that!!

 

Jeg hadde lagt en god treningsplan, ikke for mye for fort, men en fornuftig start jeg kan bygge videre på. Dessverre ble jeg syk to dager inn i planen min, å det gjorde ikke motivasjonen noen tjenester for å si det sånn. Ble en traurig start skal sies, på alle plan egentlig. Men har nå henta meg inn igjen og jeg kan starte opp å trene forsiktig igjen fra neste uke, gitt at neste dagene fortsetter som det har gjort siste dagene. Hurra!! Nå ser vi sola i enden av tunellen.

 

I dag er det lørdag og jeg har faktisk vært ganske “flink” i mangel på bedre ord hele uka. Så i dag har jeg bestemt meg for at når jeg kommer hjem fra jobb i kveld skal jeg faktisk kose meg med god mat og smågodt. Heiiii Lørdag!!!