Det ble for mye husarbeid!

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg kunne finne på å gjøre timesvis med husarbeid hver eneste dag. Jeg tenker at jeg skal bare, også baller det på seg og plutselig er 4 timer gått. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det ble liksom en sånn uendelig spiral jeg ikke kom meg utav… Jeg skal BARE! Det var på en måte ingen stopp knapp å finne.

Dette opplegget gjorde meg fullstendig utslitt. Jeg fikk liksom ikke gjort ting jeg ville og ikke minst trengte å gjøre for meg selv. Jeg nedprioriterte faktisk egne behov og ønsker for at huset skulle være helt ryddig/rent hele tiden. Det er helt merkelig når hjernen bare slår inn på overdrive og jeg skulle bare det og det og det FØRST, før jeg kunne dra å trene (om jeg i det hele tatt hadde krefter igjen), sette meg ned for å fargelegge, blogge… Ja du vet, pusle med mitt liksom.

Det første vi gjorde var å kjøpe en sånn støvsuger som går selv. Med 3 hunder i hus, må det støvsuges daglig… å hjelpes meg som jeg støvsugde! Lille sugeren vasker 3 dager i uka og støvsuger hver dag + en ekstra gang pr dag i røyte perioden til hundene… Som nå f.eks! Dette har frigjort mye tid og krefter. Den bråkebøtta der er verd sin vekt i gull spør du meg!

 

Det andre jeg gjorde var å «ta tilbake helga».
Det var sykt deilig. Når du går hjemme det meste av tiden, forsvinner liksom helga. Alle dagene går i et, for det spiller ingen rolle om det er tirsdag eller lørdag. I starten var det VELDIG vanskelig å faktisk la ting stå til mandag! Både av vane, men også fordi jeg liker å ha det ryddig. Så ironisk å tenke på at jeg sleit med å ikke rydde og vaske, very wierd! Etter hvert ble det en befrielse å ta helg, jeg mener; resten av huset gjør jo det! Hvorfor skal ikke jeg?

Neste steg var å dele opp det som faktisk må gjøres utover uken, sånn at når fredags ettermiddag kom, var hele huset tatt i løpet av uka. Det også var en utfordring, for jeg måtte rett å slett lære meg at det var greit at det var noen flekker på speilet, eller litt støv i vinduskarmen… You know?

Å lære meg å IKKE ta alt hver dag var en prosess😅 Føler meg som den tullingen når jeg skriver dette, men det var sånn det var! Og faktisk, om jeg skal være ærlig, har jeg tendensen enda. Så det hender at jeg sjekker lista mi, også ser jeg at jeg er ferdig med dagens oppgaver. Så da er det bare å avslutte!

Det siste jeg har gjort i husarbeid eventyret, er nå å dele opp uka enda litt mer. Så nå har jeg litt mer å gjøre man, ons og fre, også «fri» tirs og tors. Å når jeg skriver «fri» betyr det at jeg bare rydder stue/kjøkken og vasker bord/benker etc…  Bare sånn at det holder seg ryddig og greit.

Slik ser den nye planen ut.

Jeg tror det blir bra🤩

 

Get back on the horse?

I noen måneder fra nyttår og frem mot sommeren hadde jeg satt meg noen små mål å jobbe mot.

Jeg har omsider innsett at langsiktig planlegging er som å fange skyene på himmelen med bare hendene, liggende under en lastebil i strålende solskinn. Med andre ord; helt meningsløst!

-> Men kortsiktige mål, som f.eks ukes mål og kanskje til nød et overordnet månedsmål går bedre. Jeg måtte bare komme godt inn i 40 åra før jeg knakk den koden. Go figure?!😂


Anyway! Så månedene frem mot sommeren
hadde jeg litt fokus punkter og treningsmål for uka og måneden. Dette fungerte relativt greit, eller suksessraten var jo på nesten 100 % i forhold til andre ganger jeg har prøvd med litt sånne langsiktige greier… ikke spis godteri på 100 dager osv…

Hjernen min blir liksom motsatt når det blir så lenge, så da spiser jeg ekstra godteri da typ, fordi jeg har vært flink i 5 dager…😳 Make no sense i det hele tatt!

Dette er eksempler på hvordan en ukes plan kunne se ut:

 

Nå var jo stort sett disse uke til uke planene ganske like, men da fikk jeg liksom «lurt hjernen», altså meg selv (😂) til å kun være flink/fokusert i en uke i gangen. Også da på en måte evaluere ved ukes slutt… Hva fungerte ikke, hva fungerte godt, også regulere ukesmålet til uka etter. Da ble det litt sånn mange små seire, istede for større og for å være helt ærlig; sjelden!

 

Det tar tid å opparbeide seg nye og bedre vaner, å til syvende sist så er det jo det vi ønsker ikke sant?

Gode vaner som varer!

Nå er September godt i gang, sommeren gikk sin gang uten at jeg engang ofra en tanke på de målene jeg hadde jobba med tidligere i år. Litt sånn ute av syne, ute av sinn? Uansett, nå tenker jeg at det kan være lurt å komme litt i gang igjen.

Get back on the horse!

Helt sånn konkret hva de målene/fokusene blir fremover har jeg ikke fått tenkt så mye på enda, men blir nok ganske likt sånn det har vært tidligere i år… Men jeg skal bruke denne uka på å komme litt igang tenker jeg. That horse You know!

 

Ca 4 ganger i året!

Dette er komisk. Innimellom får jeg det for meg at jeg skal starte å blogge, IGJEN. Dette skjer som regel når det er rolig rundt meg… FOMO eller?

 

Det starter stort sett alltid på samme måte; Rett å slett å Google bloggportal Norge. Noen ganger ble det med det, andre ganger… vel… Jeg har hatt noen avglemte blogger etterhvert på de forskjellige plattformene oppigjennom årene skal sies!

Noen av tipsene som går igjen når man googler, foruten hvilken plattform man bør velge ut fra behov, er navnet og nisjen.

Altså, navnet har jeg alltid slitt med.

Det er nytt hver gang. Ofte blir det noe i nærheten av det jeg holder på med, eller er opptatt av da… Åh, hei (udiagnosert) ADHD og hyperfokuserig. Vel, bloggnavnet er sjeldent «bærekraftig» i lengden, om man kan bruke det ordet😂 Her kan jeg blandt annet nevne; spinningqueen, eiendomsfrue, TheMix, rosabobble, osv…

En blogg jeg fremdeles har, men som jeg ikke skriver på lengre er yogamedgunnanett. Der er det masse god yoga info, så den får ligge der + at plutselig kommer yogaskrivelysten over meg vettu…

Når det gjelder nisje, vel… Det er jo like vanskelig. Jeg har ingen nisje, jeg liker masse forskjellig og interessene kan skifte lett. Jeg vil jo bare skrive..!

Og der slo det meg i hodet: Forfatter kurs vettu, det var det jeg skulle tatt. Nei. Nei. Nei. Så nei, det blir ikke nisje. Ikke forfatterkurs heller. Oi, nå kom jeg på at jeg meldte meg faktisk på noe sånt for noen år siden, jeg hadde sikkert et ledig øyeblikk da også… 😂 Needless to say kanskje, men jeg tok aldri det kurset. Så det ble penger ut vinduet.

Så i mangel på blogg.no har jeg vært innom nouw en tur, men det gikk fort over… eller ble avglemt. Vanskelig å si faktisk!

Siste runden (før jul) var jeg innom wix, å den knota jeg med i noen dager. Men så lite teknisk innsikt som jeg har, var jo det der et helt eventyr i seg selv. Det skulle i følge anbefalingene og tipsene fra googlingen min være nybegynner vennlig… Hm, ikke for meg😂 Jeg sletta til slutt brukeren og sletta appen. Ferdig med det kapitlet også. Men, da bestemte jeg meg for å sende inn søknad her på blogg.no, plassen hvor all blogg morroa faktisk startet. Og for ei god stund siden kom mailen om at bloggen er opprettet! 

 

Anyway: Navnet jeg endte opp med nå, og som forhåpentligvis vil vare er Gunnipi. Rett å slett for det er det jeg heter på Snap. Så mye enklere, ikke sant? Krysser fingrene. Jeg hadde faktisk en Gunnipi blogg på blogg.no for ca 100 år siden også… oh the irony, here we go again!

 

Stor klem meg til deg🩷

#blogg #hverdag #nisje #bloggportal #gunnipi

 

Here we GO!

Velkommen hit 🩷

Gunn-Anett her. 43 års erfaring, usikker i hva sånn eksakt, men her er jeg da på full fart gjennom dette som kalles livet sammen med gubben og gutta krutt som har blitt alt for voksne. 19 og 23 år faktisk! Innimellom kan jeg se på de og ikke skjønne at jeg har så voksne barn. Jeg føler meg ikke en dag over noen å 30’isj😂

Vi kan si at jeg er positiv av natur og liker å være så aktiv som helsa tillater og prøver å spre glede til de rundt meg.

Jeg jobber som YinYoga lærer og instruktør, stortrives med det. Videre kan jeg også nevne at jeg er delvis ufør og har vært det noen år nå, men prøver å ikke la det diktere hvem jeg er, selv om jeg til tider strever mye med kropp og hode som sjelden snakker samme språk. Hodet vil jo alltid mer enn kroppen, men sånn er vel livet for mange andre også.