Altså, skjønn meg rett. Jeg MÅ ikke. Men jeg ønsker å gå ned noen kilo, komme meg i form igjen, you know? Livet er lettere når kroppen er sterkere og vekta litt mindre. It is what it is!
Det er skummelt å *si det høyt* om du skjønner. For det er så himla vanskelig, i alle fall for meg. Jeg vet teorien, mindre kal, mer bevegelse. Regnestykket må gå opp, men så har man mange andre faktorer som også spiller inn… Å da særlig overgangsalder i mitt tilfelle. Noe som startet tidlig for meg, jeg var 35 år. De første parr årene gikk det relativt greit, men så startet helvetet i mangel på bedre ord. Kroppen har derfor vært i stress og ja, hva enn i flere år.
Ekstremt dårlig søvn, svette i alle døgnet timer, osv osv… sinnsyke humør endringer.. Lista over plager er så lang at jeg orker ikke tenke på det engang. Det der er definitivt den tyngste tiden i livet så langt. Altså, dette unner jeg ikke min værste fiende. Jeg startet på hormoner når jeg var 41 år. Det hjalp på galskapen, men ikke vekta. Klarte å gå ned noe det påfølgende året, men det var en kortvarig glede. Kroppen vil jo alltid prøve å komme seg opp til høyeste vekt igjen, den vil jo spare fett til vinteren. Dessverre har ikke biologien kommet etter og skjønt at vi ikke er jegere og sankere lengre. Uansett, så må regnestykket også gå opp og stress ned.
Jeg har “holdt på” i et par uker nå, uten store resultater å vise enda…
Hva kan man forvente liksom?
Jeg er av den utolmodige typen som nesten tror at jeg skal se det i speilet etter ei hard treningsøkt eller spist sunt i 2 dager, haha. Helt håpløst vettu. Men men, da vet jeg hva jeg har å jobbe med. Dette er en maraton, ikke en sprint. Så enkelt er det faktisk. Også skjønne at om man koser seg litt en dag, så må det stoppe der, ikke ødelegge resten av uka eller dagen. Be smarter than that!!
Jeg hadde lagt en god treningsplan, ikke for mye for fort, men en fornuftig start jeg kan bygge videre på. Dessverre ble jeg syk to dager inn i planen min, å det gjorde ikke motivasjonen noen tjenester for å si det sånn. Ble en traurig start skal sies, på alle plan egentlig. Men har nå henta meg inn igjen og jeg kan starte opp å trene forsiktig igjen fra neste uke, gitt at neste dagene fortsetter som det har gjort siste dagene. Hurra!! Nå ser vi sola i enden av tunellen.
I dag er det lørdag og jeg har faktisk vært ganske “flink” i mangel på bedre ord hele uka. Så i dag har jeg bestemt meg for at når jeg kommer hjem fra jobb i kveld skal jeg faktisk kose meg med god mat og smågodt. Heiiii Lørdag!!!
Jeg kom i overgangsalder når jeg var 39, men jeg har hatt lite plager. Annet enn litt svetting. Jeg strever likevel også med å gå ned like fort som jeg gjorde i 40 årene. I mange år kunne jeg kutte godteri, så var det gjort. Jeg merker ikke SÅ fort noe nå nei. Jeg driver med litt “slanking” for tida jeg også, men har ikke gått på vekta ennå. Orker ikke før jeg er LITT mer fornøyd 😀
Skjønner hva du mener ja:)